Når vi snakker om sosialisering av valpen vår så er det en generell forståelse blant oss at dette innebærer at vi må ut å farte med valpen. Den må hilse på x antall mennesker, x antall hunder, x antall ulike dyr. Den må oppleve ulike settinger, kjør tog, trikk og buss. Den må være med på torget, på brygga, på skoleavslutning. Mennesker med hatt, med stokk, med krykker, med skjørt, med shorts, med vinterdress. ALT vi kan komme på bør valpen oppleve. Og det gjerne innenfor et super trangt vindu på noen få uker.
Alt dette er "superbra" sosialisering sies det.
Jeg får litt angst. Dette ovenfor her er helt helt feil!
Jo flere settinger du drar valpen din ut i, jo større blir risikoen for en dårlig opplevelse. Og hvis valpen din har hatt en dårlig opplevelse, kreves det 100 gode tilsvarende opplevelser for å trumfe den! Det er så og si umulig. Og se for deg dette; du har blitt fortalt at valpen din må hilse på mennesker og andre hunder for å bli sosial. Så du lar den gjøre nettopp dette. Og så klart menneskene vi møter vil hilse på den super skjønne valpen din! Men så, blir valpen unghund, den er ikke så søt lenger. Andre hunder synes den er litt ufordragelig, og du selv mener at nå må valpen din lære seg å passere rolig både mennesker og hunder. Dette er jo stikk i strid med hva valpen hittil har opplevd - og den blir mega frustrert når den plutselig ikke får løpe bort å hilse på dem dere møter på luftetur! Over tid vokser denne frustrasjonen, og frustrasjonen blir så stor at den fører til utagering. Du har nå en hund som kaster seg fremover og bjeffer i båndet. Drar man det enda lenger så kan det føre til aggresjon. Alt altså knyttet til frustrasjonen unghunden din begynte å føle på når den gikk fra å være liten søt valp som fikk hilse på alt og alle, til å skulle bare gå forbi.
Så hva skal du gjøre da? Hvordan skal man sosialisere?
Jo.
For det første er det viktig for meg å si at du har det ikke så hinsides travelt med sosialiseringen. Dette vinduet som lukker seg gradvis mer og mer frem til valpen er 4 måneder - glem det! Sosialisering kan du gjøre hele hundens liv! Men en liten valp og en unghund er lettere å påvirke enn en voksen hund. Dette er på både godt og vondt. Valpen din kan veldig fort få en negativ opplevelse som setter spor for livet. Så tenk deg om, og ha alltid 100% fokus på at valpen din skal oppleve trygghet og mestring!
Punkt 1 er å gjøre valpen trygg og selvsikker. Denne jobben har forhåpentlig oppdretter begynt på den tiden valpen bodde der. Gode oppdrettere gjør det. Valpen får der oppleve ulike underlag, lyder, smaker, lukter. Den får være i huset og høre og se tv og støvsuger, den er i hagen og får oppleve både gress, grus og kanskje belegningsstein under potene. Den har vært med på noen små bilturer, og vært sitt første besøk hos veterinæren - alt i den trygge boblen med moren sin og resten av kullsøsken.
Nå er det din jobb å fortsette. Dette kan du lett gjøre hjemme. Reagerer valpen på en lyd? Fortell den at dette er jo overhode ikke noen farlig lyd og gi den noe godt å tygge på. Valpen vil fort lære at uvante lyder er positivt fordi det fører til godbit og den blir trygg på at uvante lyder er positivt.
Utfordre valpen til å søke etter maten sin på ulike underlag, i pappesker, i ballbinger. Ting som knitrer, ting som flytter på seg, ting som skramler osv.
Jeg bruker mye tid på dette og gir deg også en god innføring i ulike ting man kan gjøre i Valpeskolen!
Punkt 2 er å observere rolig. Dra til parken. Sitt på en benk med valpen din og observer det som skjer på avstand og rolig. Er ikke valpen din rolig? øk avstanden. Belønn valpen rolig for å sitte sammen med deg og kikke. Dette lærer valpen at det som foregår rundt den ikke nødvendigvis angår den, og den kan observere rolig uten å engasjere seg. Samt at det mest lønnsomme for den er å forholde seg til deg.
Punkt 3 er å gå forbi hunder og folk man møter på tur. Dere trenger ikke å hilse på alle. Strengt tatt trenger dere ikke å hilse på noen! Lær valpen din at når dere møter folk og hunder på tur så kommer det masse godbiter fra deg. Belønn valpen generøst fra dere ser folk og hunder til dere har passert og valpen tydelig viser at den ikke er interessert i de dere akkurat har passert. Bruk også stemmen og skryt hemingsløst av valpen din!
Selvsagt kan dere ha noen få som dere møter og leker med! Det er bare fint. Ha gjerne en godt voksen rolig hund som dere kan treffe jevnlig også. En slik hund vil lære valpen din enormt mye! Voksne hunder som er stødige er ofte ikke så gira på å leke og herje med valpen, og vil lære valpen at det går helt fint å være rolige sammen.
Den aller viktigste sosialiseringen gjør du hjemme - med å bygge opp en trygg, selvsikker og rolig hund!
Mine "korona-hunder" er like enkle å ha med seg overalt som mine både pre- og pro- korona hunder. Jeg har ikke gjort noe ulikt. Og jeg kan ha med meg hundene mine på alle merkelige steder uten at de får panikk eller "koker over" av den grunn. De er selvsikre og trygge, og de stoler på at jeg har kontroll på situasjonen.
Sosialisering omfatter selvsagt mer enn hva jeg har ramset opp her i dette blogginnlegget. Men her har du fått en grov innføring i sosialisering, og hva som er de viktigste tingene å fokusere på.
Har du noen tanker omkring sosialisering så del de gjerne :)
